Fire og en halv måned. Lenge til 1. mai enda. Ja, men tiden har gått fort siden tanken om å sykle fra Lindesnes til Nordkapp sammen med min gamle hund dukket opp i juni. I januar begynner vi med mer målrettet trening. De siste ukene har det ikke vært mye trening på oss. Bare noen turer til fots i nærområdet. Selv har jeg nylig vært inne på Rikshospitalet og fått fikset noen saker. Kiloene kommer langsomt og snikende og legger seg til ro rundt både her og der. Nå står jula for døren, og det er vel ganske sannsynlig at det legger seg noen flere gram til noe sted.

Etter å ha fulgt med på TVNorges 71 grader nord har jeg fått et visst inntrykk av at i alle fall de to første månedene av turen krever noe annet enn bare sommertøy. Kjekt å vite.

De fire månedene som gjenstår etter nyttår betyr altså trening, mer testing, skaffe resten av det nødvendige utstyret og så videre. Selv om vi kommer til å ta ting veldig med ro de første par ukene av turen tror jeg ikke det er lurt å begynne på bar bakke med tanke på kondisen.Sykkelen med henger og bagasje er tyngre enn en vanlig tohjuling, og vi kommer til å møte mange tunge motbakker i tillegg til sikkert veldig ustabilt vårvær langs kysten. Håpet er å kunne være i mål med første etappe (Lindesnes - Stavanger) i løpet av den første uka. Det bør gå greit dersom kropp og utstyr fungerer som de skal. Vi får se.

Men først skal vi bli ferdig med desember og julehelg og sånt.

Mvh

Hege og Buddy

Meg selv

Mitt navn er altså Hege Pedersen. Men det har det ikke vært hele tiden. Egentlig er jeg født som gutt i Stavanger i 1955. Flyttet tilKristiansand i 1978 for å jobbe for Elkem i Vågsbygd. I 1990 flyttet jeg videre innover i landet til Finsland i Songdalen kommune. Sluttet hos Elkem i 2005 for å gå over til en stilling hos nettstedet Kvinneguiden.no, der jeg i flere år hadde fungert som gratis moderator/admin for Kvinneguiden Forum. Fast ansatt fra april 2005. Mitt arbeide for Kvinneguiden tok slutt i januar 2007, og siden har jeg vært arbeidsledig. Så, det er mulig at dette blir en 'jobbsøkertur' i tillegg. ;)

Jeg fikk min kjønnsbekreftende operasjon på Rikshospitalet i mars 2006, og fikk da status som kvinne. Endelig! :)

Jeg har alltid vært interessert i jakt og friluftsliv, derfor fant jeg på å lage en nettside med fokus på kvinner som er glad i jakt,fiske og friluftsliv, Jegerjenter.com. I tillegg til denne siden har jeg et eget møtested for transpersoner, Transetreffet.com, der Esben Esther Pirelli Benestad bidrar ved å svare på spørsmål fra brukerne.

Turen

1. mai 2010 er altså startdatoen for en sykkeltur litt utenom det vanlige. Turen har ingen stoppdato. Etter planen starter vi fra Lindesnes med en trehjulssykkel egentlig beregnet for bevegelseshemmede. Turen går derfra langs kystveien til Haugesund som første etappe.  Planen er å sykle kystveien helt til Nordkapp. For å spare bena til Buddy kommer vi til å ha en tilhenger der han kan hvile underveis mens vi beveger oss. Av hensyn til hunden kommer vi til å forflytte oss langsomt, i hans tempo. Det vil si at vi nok kommer til å forflytte oss delvis ved å sykle, delvis ved å forflytte oss til fots mens vi leier sykkelen. Tunge og lange motbakker blir ikke så lett å sykle opp med en slik sykkel og henger. Men vi har god tid, Buddy og jeg.

Agenda

Under turen vil det bli skrevet reisebrev for pubilsering på nettstedet Arctic Femme. Vi vil forsøke å få kontakt med friluftskvinner underveis, eller kvinner som bruker naturen som næring.

Vi kommer til å skrive litt om hvordan de forskjellige etappene oppleves fra et sykkelsete. Veier, stier, overnattingsmuligheter, priser på camping -og ferjer. Service på steder vi er innom m.m.

Vi kommer også til å si litt om hvordan jeg som transkjønnet blir møtt av andre underveis. Møter vi fordommer? Blir vi behandlet som 'vanlig folk'? La meg si med en gang at jeg til daglig ikke møter fordommer, så det blir spennende å se hva som skjer på vår vei oppover i landet.

Dersom turen oppover går bra og det er nok igjen av sommeren vil vi vurdere å sykle nedover igjen også, men da en rute som går over innlandet.

Sponsor?

Sykkel, henger og telt er på plass, men pr. i dag mangler vi diverse småting som sovepose, regntøy og tøy som det er godt å sykle i. Vi må reise så lett som mulig, derfor må vi sette oss ned og bestemme oss for hva vi MÅ ha med, og hva vi kan velge bort. Alt utstyr bør derfor være mest mulig hensiktsmessig for en slik tur. Har du tips? Hva bør vi ha med av reparasjonsutstyr?

Underveis kommer vi til å ha med en mobiltelefon samt en liten laptop til å skrive reisebrev fra. Alt utstyr som kan brukes til å lade batterier underveis kan være kjekt å ha. Solcellepanel for lading av mobiltelefoner? Turteller for å kunne se hvor langt vi klarer å reise hver dag? Førstehjelpsutstyr til meg selv og hunden? Eventuelle reservedeler til sykkel og henger?

Alle som ønsker å bidra med sponsormidler vil få en sponsorannonse på Jegerjenter.com.

Hengeren gikk det greit å feste selv om hengerfestet er noe ukurant. Med litt fantasi fikk vi det til likevel. Her ser dere hengeren slik den er tenkt brukt. Måtte jo ha et navn på den også, må vite. Og hva passer bedre enn 'Buddys Cabin'?

Buddy prøveligger 'Buddys Cabin':

Mvh

Hege -med sykkel og 'campingvogn'-

Tenkte bare jeg ville meddele almuen at å sykle i kraftig motvind med trehjulsykkel og tilhenger er en artig, men lite fremadstormende aktivitet. Hengeren fanger vinden og trekker bakover når jeg tråkker framover. Selv Buddy syntes det gikk litt tregt i dag da vi var på vei hjem etter en tur i dagligvaren. Han bestemte seg for å hjelpe til som trekkhund. Det er altså ikke så lite energi i den der kroppen. Men så får han jo mye trening også nå. Og magen min, den er da litt mindre? Blir spennende å se hvor den blir av etter noen tusen kilometer med last -og motvind?

Dagens treningsrunde endte med 20 kilometer.

Mvh

Hege -bare sludrer litt-

Våt grusvei og tunge bakker

Vi delte turen opp i fire etapper på ca. 10 kilometer hver. Første etappe (hjemmefra- Koland) innebar 2-3 kilometer grusvei der en av motbakkene var lang og til tider relativt bratt. På denne delen av turen fikk vi føle hvordan trehjulingen med last var på våt grusvei. La oss oppsummere ved å si at jeg som sykkelfører ikke liker våte grusveier. Buddy, derimot, syntes våt grusvei er veldig OK. Han synes dette er et mye behageligere underlag å løpe på enn hard asfalt. Her aner jeg altså en aldri så liten interessekonflikt. Ikke for det, jeg er veldig glad for at han synes underlaget er bra å løpe på. Men jeg er glad vi slipper å sykle helt til Nordkapp på denne måten.

Kafferast

Fra Koland gikk det videre på asfalt over til Bjelland, men med flotte muligheter for Buddy til å løpe på veiskulderen med grus og gress. Det gikk stort sett nedoverbakke, men av hensyn til hunden kan vi jo ikke bare la det stå til heller. Han må jo kunne følge ned i et tempo som ikke ødelegger ham. Så, nedoverbakker betyr bremsing, bremsing, og bremsing. Her ser vi at reserve bremseklosser blir en helt nødvendig del av utstyret neste år. Like før vi kom til Bjelland ble det en halvtimes rast for koking av kaffe og en kopp 'Rett i koppen'. Fiskesuppe med noe klumper i. Krutonger? Buddy fikk en velfortjent godbit og en dukkert i bekken like ved. Da vi stoppet hadde han løpt/travet ca. 15 kilometer. Og begynte fort å virke utålmodig etter å komme videre. Går han på Duracellbatterier?

Natteleir

Etappe tre (Bjelland-Kleveland) gikk veldig greit. Noen enkle motbakker, fin vei, lite trafikk, og stort sett bortover i fin natur. Da vi hadde beveget oss ca. fem kilometer fra Bjelland kom vi over et fint sted å slå leir for natta, helt nede ved elvebredden. Siden klokka nå var litt over 18:00 valgte vi like godt å stoppe for kvelden.

Teltet var oppe i løpet av fem minutter, og stormkjøkkenet sørget for kveldsmat og mere kaffe. Etter mat og kaffe begynte Buddy å mase igjen. Neida, han måtte ikke tisse. Han ville 'sykle mere'!  Gal hund..

Heldigvis regnet det ikke uavbrutt, så vi fikk oss en kjempekoselig kveld der ved bredden av Mandalselva, Buddy og jeg. Manglet bare fiskekort og fiskestang. Men nå var vi jo ikke ute på fisketur denne gang.

Til natta begynte det å regne kraftig. Veldig bra! Vi fikk bekreftet at teltet vårt holder mål. Ikke en eneste dråpe vann dryppet på hunden min eller meg der vi lå side ved side og hørte regnet tromme på teltduken. Det regnet en periode så kraftig at selv myggen krøp i ly. Over lyden fra regnet hørtes en kraftig snorking. Fra Buddy.

Regn i bøtter og spann -og Klevelandsbakken

Vi var tidlig oppe dagen etter. Klokka var vel rundt syv, tenker jeg. Frokost og morgenstell brukte vi god tid på. Det hadde regnet fra seg i løpet av natta, stort sett i alle fall. Det lille som kom klarte ikke å skremme oss. I nitiden var vi atter på veien. Nå skulle vi ned til Klevelandsbrua, og opp en bakke som ville føre oss opp til Lauvslandsmoen og hjem.

De fem kilometerne ned til Klevelandsbrua gikk greit unna, men nå hadde det begynt å regne igjen. Regnet tiltok i styrke, og vi valgte å raste ved infotavla til Marnardal kommune før vi startet på den bakken jeg hadde gruet meg til hele tiden.Tid for vanning av hund og sykkelfører.

Bakken ble slitsom, ja. For den er lang. Lenger enn en sur og regnfull vinter. I alle fall for meg. Det ble mange pustepauser underveis. Nå merket jeg hvordan det kan bli til neste år.  Men dette var en av årsakene til at vi valgte denne ruta. Vi skulle teste. Neste år vil vi møte mange slike bakker, med full bagasje pluss sykkeltilhenger. Buddy? Nei, han kunne ikke helt skjønne hvorfor matmor stoppet så fryktelig ofte. Ellers hadde han nok med øvelsen 'riste pels'. Det sprutregnet, og jeg var søkk gjennomvåt. Men jeg frøs ikke..

Jeg tok ikke tiden, men det føltes som om vi brukte to timer på denne bakken.

Da vi omsider hadde dyttet, svettet, bannet og nesten druknet i en evighet var vi oppe. Derfra var alt bare rolig sykling hjem. Vel, vi krøp i ly i et redskapsskjul et sted i håp om at det verste regnet skulle avta. Mens jeg satt under der og skulte ut på vannveggen hørte jeg plutselig en høy snorking like til høyre. Buddy tok pausen på alvor, så jeg.

Regnet avtok litt til slutt, og da var vi raske til å fullføre resten av turen. I mellomtiden hadde den gale hunden våknet og ga seg til å mase på 'sykle tur'..

Hva pokker trenger jeg en sykkeltilhenger til? Hundekreket er jo mye sprekere enn meg..

Noen betraktninger..

Vi som har hund, vi vet hvor koselig det er å være på tur sammen med hunden vår. Bedre turkamerat kan man vanskelig finne. I alle fall dersom man er som meg -singel.

Men vet dere egentlig hvor utrolig koselig det er å sykle langsomt og bedagelig langs landeveien mens man hyggeprater med hunden som traver fint ved siden av? Mil etter mil? Hvor koselig det er å stoppe på rasteplasser for å koke mat og kaffe og bare nyte turen? Sammen med hunden sin? Helt uten å bekymre seg om tid, bensinutgifter, bomstasjoner og sånt? Bare rusle bedagelig langs landeveien sammen med hunden sin og bare være til? Anbefales på det aller varmeste! Selv om det sprutregner.

Snart er vi på landeveien igjen, Buddy og jeg. For han maser på 'sykle tur'..

Mvh

Hege -som har en Duracellhund-

I tillegg kommer at den på grunn av de to bakhjulene blir bredere, og leiing av sykkelen blir også noget mer komplisert. Hittil har vi bare testet dette ut uten last og henger, men lange tunge motbakker kan være en utfordring uansett. Nå kunne vi jo godt ha tatt en kortere vei til Nordkapp enn Nordsjøruta, men siden turen tross alt har flere formål enn bare å sykle fra A til B på kortest mulig tid har jeg valgt denne ruta.

Det skal skrives reisebrev underveis. Vi skal innom familie i Stavanger. Vi skal oppleve mine barndoms trakter fra sykkelsetet. Vi skal føle salt sjøluft i nesa og saltvann håret. Vi skal campe til lyden av måkeskrik og bølgeskvulp. Og vi skal lure en og annen fisk på land med medbrakt fiskestang. Og vi skal spise seimølje fra sei vi har fisket selv. Og vi skal IKKE ha noen slutt-dato. Vi kommer til Nordkapp når vi kommer til Nordkapp. Først da vil det bli tatt noen beslutning om hvordan vi skal komme hjem igjen. Her er alle muligheter åpne. Også muligheten for å sykle heimatt att. Om vi rekker det før vinteren tar oss. Og hvis vi begge, Buddy og jeg, føler oss klar for å sykle litt til. Og dersom sykkel og øvrig utstyr føler seg klar til å sykle litt til. Vi får se.

Men det var altså Nordsjøruta. Den ender i Haugesund, etter en fergetur fra Stavanger til Skudenes, over Karmøy og til Haugesund. Men først skal vi innom Åna-Sira, Egersund, Klepp, Sola og til Stavanger. Egentlig en fin sommerferie-sykkeltur i seg selv.

Nå er det på tide å skaffe seg henger til Buddy, og et lite telt til meg. Buddy må lære å ligge i hengeren og hvile deler av turen. Og jeg må begynne å teste ut sykling med full last..

Mvh

Hege -som helst ville reist i går-

Av og til leker han til og med trekkhund. Det er i slike tilfeller at jeg begynner å tvile på veterinæren vår som mener at godgutten har begynnende grå stær og til slutt vil bli blind. Jeg tviler fordi denne grå stæren ikke er til hinder dersom en katt viser seg i veien et stykke lenger framme. Eller et rådyr. Det er i slike tilfeller gamle Buddy leker trekkhund. Han ser altså ikke så verst enda i alle fall.

Underveis til butikken har vi et par steder der en fin bekk svinger seg bortom veikanten. Badepause. Det er tross alt ganske varmt enda når sola drister seg frampå. Og hunden min har tykk, svart pels verdig en polarhund. Etter badet hviler vi litt i gresset:

Mvh

Hege -hundeelsker-

Sykkelen er slik laget at den kan legges sammen uten verktøy. Bra var det, ellers hadde jeg kanskje vært nødt til å la bilen stå igjen der og sykle hjem på tre hjul, hehe.

Vel, vi rigget oss til for en tur, Buddy og jeg. Og kom nesten hele 100 meter før jeg holdt på å velte i en sving. Man kan jo ikke legge seg til siden i svingen som med en tohjuling. Og da jeg kom litt langt ut i en skrå grøftekant føltes det som om hele riggen skulle kullseile. Men vi satte sjøbein og reddet situasjonen i land. Etter et par nye kilometre føltes det som om jeg aldri har brukt noe annet enn en trehjulssykkel. God å sitte på er den, veldig god. Herlig sete med gode polstringer, bred og god i bakkant, og fjærdempet.

Gaffelen er også dempet. Sete og styre kan justerers på mange måter, så her var det lett å finne noe som passet meg bra. Nå skal doningen testes ut under trening en stund. Finne ut hva som fungerer bra/dårlig etter litt bruk. Eventuelt gjøre noen flere tilpasninger. Og så er det henger der Buddy kan hvile av og til underveis. Desverre har denne sykkelen litt trøbbel med de vanlige hengerfestene for tohjulinger, men vi får snuse litt rundt og se hva vi kan finne. I verste fall får jeg lage til noe Reodor Felgen -greier. Vi skal nok få det til.

Mvh

Hege -på trehjulssykkel-

Jepp. Jeg kjenner det. Jeg klør. Ikke i baken, der er jeg bare øm og sår etter et havarert sykkelsete. Men jeg klør et annet sted. Jeg klør etter å komme meg avgårde. Helst i forgårs. Men det er ti måneder til..

Vel, jeg har i alle fall begynt en del av reisen. Den som foregår på kartet. Det begynner å gå opp for meg at vi ikke kommer til å reise den korteste veien.

Kystveien. Kystveien med alle ferjer og tidvis ventetid på ferjeavganger m.m.

Jeg tror nemlig disse avbrekkene kan være nyttige for oss begge to. Spesielt gamle Buddy. Jeg tror også at dette blir en tur der vi rett og slett skal ta ting med ro og bruke den tiden vi trenger. Finner vi et sted der vi gjerne vil være noen dager, da gjør vi akkurat det. På denne måten vil vår tur landet på langs bli en 'somletur', men hvorfor ikke? Det er nemlig mer med denne turen enn en tur Norge på langs. Turen har faktisk mange formål. Men det kommer vi tilbake til ved en senere anledning. Her kommer noen bilder som egentlig ikke har noe med turen å gjøre, men siden jeg nå hadde dem liggende..

Mvh

Hege -reiselysten -

Ikke godt å si, men her er i alle fall tanken bak tittelen:

Går det an for en person på 50+ med dårlig rygg, dårlig kondis, arbeidsledig og samboer med en 10 år gammel overvektig blandingshund å komme i såpass form at de kan gjennomføre en sykkeltur Lindesnes-Nordkapp?

Vi får se. Det er mye som skal klaffe, så vi sykler ikke i år. I år blir det å legge planer, sjekke muligheter, og legge seg i trening.

Min gamle og rustne sykkel duger helt klart ikke til en slik tur. Sant og si er den moden for gjenvinning. Dessuten hadde det vært gøy å bruke et transportmiddel som er litt utenom det vanlige. Etter noe googling kom jeg over en sykkel jeg øyeblikkelig falt for: en trehjulssykkel for voksne! Her er det god bagasjeplass, og sykkelen ser ut til å være god å sykle på. Kan jeg få til en sponsoravtale med forhandler? Vi får se.

Men hunden da? Han kan selvsagt ikke løpe drøye 2800 kilometer på hard asfalt. Her må vi finne en løsning. Hva med en sykkeltilhenger der han kan hvile mens vi forflytter oss? Må testes ut. Han må i tilfelle læres til å ligge der og slappe av etter behov.

Dersom turen blir en realitet vil det bli skrevet reisebrev for publisering her på Jegerjenter, samt hos Arctic Femme. Et annet formål for turen er jobbsøk Norge på langs. Blir spennende å se hva alt dette kan føre til. Tanken er sådd. La oss se hva slags jord den har havnet i!